Ojj, 15 dager siden forrige innlegg.. Hva har jeg egentlig holdt på med? Hm, si det. Vanskelig å huske tilbake og komme på alt. Men, har vært på skolen, og ja, det er hardt å være tilbake til hverdagen, og stå opp halv seks. Da er det i hvert fall greit at skolen er chill sånn at jeg har ettermiddagene fri. Eller? For siste nytt er nemlig mer krangling med skolen, som nå påstår at vi ble enige før jul om at jeg skulle presentere alle prøver og arbeid. What?! Jeg husker vi ble enige om at jeg skulle presentere i bare kjemi og matte… Så uten å si meg noe, forteller de dette til AFS, som sier vidre til familien min (nei, ikke til meg), at jeg ikke gjør det skal på skolen, bare fester og sover i timene. Uansett, gidder ikke bruke mer tid på å være sint på noen, men har fra og med i dag begynt å presentere prøver, og bryr meg ikke om jeg styker. For da har jeg jo i det minste prøvd.

På grunn av dette fikk jeg nesten ikke lov, av AFS, å ta et designkurs som er på mandager fra 10-15 (noe som betyr at jeg mister timer) på et kunstuniversitet. Men mora mi kom nettopp hjem etter å ha snakket med sjefen til rektor, og hun sa at det var heelt greit. Så det ordner seg likevel :D Så for å ta det kort, vet ikke så alt for mye selv enda, så er det et kurs hvor vi skal designe og lage to drakter /kjoler til teater. Altså kostymer. Inspirasjonen skal vi få fra 50-tallet- og antikkens Hellas moter. Og vi lærer å tengne. Så det blir bra:-)

Ellers kan jeg jo nevne at jeg har blitt valgt som klassens kandidat i skolens “Missekonkurranse”. Hjelpes. Kandidatene skal ta på en kjole og høyheler danse/spasere rundt på scenen til reggaeton-sangen “Sexo Seguro”, smiiiile, vinke og posere. Mens vi holdet en blomsteroppsats i hendene. Okeii. Gruer meg litt jeg. Nå for tiden er det øving, og neste torsdag skal det avgjøres hvem som blir madrina, eller dronningen på “Colegio Castelao”. Wish me luck.

På fredag var det forresten baseballfinale, og Los Leones de Caracas var med! Dermed tok vi turen til en sportsbar, drakk øl og så kampen som varte i ca. 5 timer. Og jeg trodde den jeg så på stadion var lang, 3.5 timer… Men det var stor stemning, selv om jeg må innrømme at jeg ikke har skjønt alle reglene (ja, det er litt mer avansert enn slåball..), men jeg jublet med når det skjedde noe som visstnok var bra, i favør Caracas selvfølgelig. Jeg kan dessuten sangen, så var da litt med. Og ja!!! CARACAS VANT!:D Da ble det i hvert fall god stemning.

I går dro jeg og kjæresten på tur opp “El Avila”. Gående altså. Vi dro opp, gikk ned, dro vidre til en park… Poenget er at at vi var ute hele dagen, fra 10-6, i steikende sol, UTEN solkrem. Veldig, veldig smart. Er som en reke. Eller, det var skuldre, nese, panne og bryst det gikk hardest utover… Det er jævlig rødt og svir. Mm. Lærer aldri jeg.

Nok for nå! Hadde fatisk tenkt å forberede meg til matteeksamen i morgen:o

Ja, det er lite av Chavez´planer som blir fullført. Det hele var bestemt, lyset (dermed også vannet…) skulle fjernes fra 12 til 4 annenhver dag. I andre bydeler til andre tider. Og dette frem til mai. I går ble elektrisiteten faktisk tatt i fire timer, og det var ganske kjedelig. 10. etasjer i trapper for å komme hjem, ikke vann og dermed vanskelig å dusje, skylle ned i do eller vaske hendene, ikke lys, ikke kaffetrakter, ikke mikro, ikke kulde i kjøleskapet, ingen tv. data… Ja, kjedet meg litt jeg. Hehe. Meen, det er jo andre ting som rammes litt mer alvorlig av strømbrudd. F.eks trafikklysene i gata, noe som førte til et par bilkrasj kan man si. Sikkerheten på inngangsdøra i leilighetsbygningen ble kobla ut og hvem som helst kunne komme inn, noe som resulterte i at leilighetene i 1. etasje ble rana. Og overvåkningskameraene i banker, butikker, kontorbygninger osv. ble koblet ut og dermed fristet det jo mer å rane. Veldig bra at de tenkte så godt gjennom konsekvensene av å ta lyset. Så i dag ble planen fjernet igjen, og godt er det!

Ja, jeg savner mamma, pappa, søs, mine beste venner, venner, besteforeldre og resten av familien. Det er klart det… Det er jo det alle tenker, jeg også før jeg dro. Trodde ærlig talt det skulle bli verre, men så langt har det gått veldig bra. Hehe, det er ikke det at alle her er bedre enn dere der hjemme, men rett og slett at det er mye som skjer, så da går det fint. Også er jeg jo voksen da, 18 år og greier, så bør jo klare meg selv. Haha. Men det er ting jeg ikke tenkte over at jeg kom til å savne, men som jeg faktisk savner ganske mye tidvis.

Jeg savner å ha venner jeg vet alltid er der, som jeg ikke trenger å “jobbe hardt” for å beholde (det har heldigvis blitt lettere nå…), intern-humor, å skjønne alt som blir sagt når store gjenger sitter å snakker og tuller, og ikke minst kunne komme med flere innspill selv (blir gjerne til at jeg forstår hva de sier, men har liksom ikke tid til å komme på noe å si før temaet er et annet), ha sin “rolle” i klassen, som seg selv, og ikke den blonde utvekslingsstudenten som snakker spansk rart og som alltid blir spurt de samme spørsmålene av lærerne; “Hvordan går det med deg, sånn egentlig??”, “Skjønner du dette da?” osv. Hva mer..? Savner å være 100 % avslappet i huset, kunne vandre rundt i hva som helst av klær (ikke noe problem med pyjamas her i huset heller, men..), SOFA! fordi det har de dessverre ikke, masse mat og frukt i kjøleskapet (skulle tro de spiser mer frukt her, men neida. Frukt er dyrt, og i den utstrekning de spiser frukt er det i hjemmelaget juice). Og jeg savner faktisk (litt) å gjøre noe. Noe vettugt. Ja, lekser er slitsomt, men det er jo litt deilig å få god tilbakemelding ¨på noe du har jobbet med. Her gjør jeg ingenting. Det bare ble sånn, og nå er det vanskelig å skulle begynne med lekser. Skal gjøre litt matte da. Kanskje. 

Chavez-nytt: Det ble ikke mange dagene med åpningstidsrestriksjonene på diskoer og kjøpesentre. Det er allerede tilbake til normalen!  Hurra!!!:D Så det ble full fest fredag og lørdag, frem til kl. 5. Så det det ble bra 18-årsfeiring likevel! Meeen, siden Chavez ikke fikk det slik han ville, fant han jo selvsagt på noe nytt. Hver andre dag blir lyset borte i 4 timer. Vet ikke til hvilken tid på døgnet, men dette varierer i bydelene. Det skjedde jo ikke noe da han sa at han skulle ta vannet, så jeg tvilte litt. Men det var visstnok bare her jeg bor fordi vi deler vannkilde med Chavez, og han skulle jo selvsagt beholde vannet sitt! Dette gjelder dessverre ikke elektrisiteten… I tillegg går det visstnok et stort rykte i landet, som “ALLE” snakker om. Nemlig at det planlegges statskupp! ”Chavez varer ikke frem til mars” sier de. Hjelp sier jeg. Dette skjedde sist i  2001, og utvekslerne ble nesten sendt hjem, masse mennesker drept og alle holdt seg inne i husene sine i nesten en uke… Nei takk.

Ellers er det back to school, og rett og slett veldig hardt å måtte stå opp kl. 5 igjen. Rolig start da, men fri torsdag og fredag. Så i morgen er det helg! Værdeeee!:D

Ciaoito

Er det virkelig mulig å være så sinnsykt kjip? Og ikke se lenger enn til nesetippen sin?? Chavezs nyeste påfunn er nemlig å stenge alle kjøpesentrene 2 timer tidligere (tidligere stengte de 10-11 tida, nå er det 8-9 tida) og ikke minst at alle diskoteker må stenge kl 12!!! Det er jo da festen vanligvis begynner. Grunnen hans er at det skal spares på elektrisiteten. Men hva med alle butikkene og diskotekene som kommer til å miste mye av omsetningen pga. de innsnevrede åpningstidene?! Flere vil gå konkurs, folk mister jobben og vips, så har han fikset seg noen nye problemer! Fantastisk bra jobba! Så det blir en amputert 18-årsfeiring til helga…

Over tre uker av ferien har gått, og det på rekord tid! Det er jo et godt tegn, men det er jo litt kjipt at det bare er en uke igjen… Den skal utnyttes til det fulleste. Har lagt planer omtrent alle dagene, så skal i hvert fall ikke sitte inne å kjede meg!

De tre ukene som har gått har heller ikke vært dirkete tomme og kjedelige. Huset ble pyntet til jul, med nisser og lys, og tilslutt kom selveste julaften! Ehm. I Norge har jeg kanskje den følelsen, men det kan jeg ikke si jeg hadde julaften i år. Jo, hadde julekalender, dro og så nøtteknekkeren og lagde pepperkaker, men det ga likevel ikke den helt store julestemningen. Lillejulatfen er vanligvis en familiedag som avsluttes med høytidlig pynting av juletreet, og deretter tidlig til sengs for å komme seg opp tidlig neste morgen. Denne gangen dro jeg på diskotek på lillejulaften. Det ble en heftig kveld, med litt mye rom, noe som endte med en kjipt start på julaften. Sov til kl. 2, dro meg opp spiste litt, og la meg igjen. Men det var jo ikke så farlig, for det skjedde absolutt ingen ting på dagen. Vi spiste middag først kl. 11 om kvelden, åpnet gavene og la oss halv 2. Ferdig. Fikk heldigvis en del gaver da. De hade kjøpt småting og satt på “Fra Polo” (hunden), “Fra Isadora y Rococo” (Skilpaddene) og “Fra Nino Jesus” (Det som for oss er julenissen). Så det var kos.

26. Desember bars det avgårde til Isla Margarita! Beryktet party-øy med karibiske strender og frihavn (noe som gjør alt en smule billigere, men det var jo jul, så prisene var satt opp og dermed like som i Caracas mer eller mindre). Selve øya var en liten skuffelse. Trodde den skulle være finere. Strendene var fine, men stranda utafor hotellet var skummel pga. store bølger. Og vannet var kaldt, siden det er desember. Menmen, “I had a great time!” Herlig, harry “all-inclusive” hotell, med masse snobbete caraquenos (folk fra Caracas), og masse harry, middelklasse tyskere, og en haug Canadiensere. Fin miks. La også veldig godt merke til noen finner som var stuck i 80-åra med bleika hår rett til værs, fine, pastellfargede badebukser, sneipen i kjeften 24/7 og med en evig rensel til baren (Barra Libre er fint). Ellers brukte jeg tiden til å få meg venner (ja, litt desp ettersom jeg var der med mama&papa), spille strandvolley og fotball, spise god mat, drikke vin (drinkene var så og si udrikkelige fordi de hadde bestemt seg for å spare penger ved å kjøpe inn den billigste spriten på markedet). Dro også og besøkte Thea, norsk AFSer på Margarita. Det var sykt kos. Lå over hos henne, og vi snakket frem til halv fem om morgenen, om alt som er norsk og savnes,  i tillegg til alle frustrasjoner og gleder vi har opplevd her i Venezuela, som ikke er så enkelt å få ut på spansk. Begge synes det var digg å snakke norsk, så vi snakket oss tørr i kjeften.

Nyttårsaften og 18-årsdagen ble også tilbrakt på Margarita. Nyttårsaften var en positiv opplevelse. Likte veldig godt at alle bare var kjempe glade, og at det ikke var den melanskolske stemningen nyttårsaften i Norge ofte bærer preg av.  Alle hadde festhatter og fløyter, sekundene ble telt ned, champagnen sprettet, alle klemmet alle og de 12 druene ble spist (en for hver måned, men min pose hadde 3 halvråtne druer, så jeg er litt usikker på hva disse tre månedene vil bringe :s). Festen tok deretter av (seflvølgelig inkludert YMCA og Makarena) og varte frem til halv 5. Men vi ville ikke gi oss, så jeg tok turen ned til stranda sammen med alle de nyanskaffede vennene mine, og en haug randoms. Så bursdagsfeiringen ble denne,  men det var jo den 1. jaunar! Selve dagen ble rolig på stranda. Og bursdagsgaven var turen, så det var ikke verst!

GODT NYTTÅR ! :D

Det ble bare en og en halv uke på skolen (etter alt skolebyttestyret) før det ble juleferie!:D Har ferie i ca. 1 måned, og den skal gå med til å feste, sove, spise (kanskje treningssenteret også:s), og dra til Isla Margarita og nyte sola og stranda (satser på fin tan fremfor hummer, så faktor 60; here i come!). Vi skal på “all inclusive” resort i en uke, og det blir nyttår og 18-årsdag der. Drar sammen med mama og papa, så det kan bli litt ensomt og kjedelig, men får tid til å slappe av (som om jeg ikke har slappet av de siste månedene…) og høre masse på Ipoden og lese Cosmo, Hamsun eller hva det måtte være.

Og ellers, hva har jeg gjort? Har vært på besøk hos den Norske Ambassaden. Det var litt gøy. Hehe, ble litt stolt da jeg så skiltet utafor, på norsk, og med de løvene, husker ikke hva det heter. Og folka der snakka selvsagt norsk. Det var skikkelig rart. Snakker jo norsk på skype i ny og ned, men det var rart å stå face to face med en random normann, østlending selvsagt. Visste ikke helt hva jeg skulle si. Ble litt sånn; “eh, øhm, jaa.” Men gikk lettere etter hvert, og ambassadøren, min navnesøster Ingunn Klepsvik, var veldig hyggelig. Og hun hjalp meg å komme i kontakt med forskjellige personer, blant annet noen som kan hjelpe meg med prosjektet jeg skal skrive. AFS har nemlig bestemt at alle utvekslingsstudentene skal skrive et prosjekt i løpet av året (har kanskje nevt det tidligere), og det jeg skal skrive om er kakao. For det produseres det mye av her. Så skal prøve å kommer meg på en tur til en kakaohacienda. Og forhåpentligvis til en sjokoladefabrikk. Skal også knytte det opp mot Norge, og finne ut om det finnes noen importører av venezuelanske kakaobønner. Hun nevnte Innovasjon Norge. Mamma, lyst til å sjekke det ut?

Lørdag og søndag var det tid for ruumba! Måtte jo feires at det er feire. Lørdag dro vi ut på et vanlig diskotek, og det var veldig gøy. Søndag var det en “Prograduacion”, altså en pregraduasjon som dere sikkert forstod. En fest skoleklasser arrangerer for å samle inn penger til avsluttningsfesten. Men også på et diskotek. Likevel er det ikke det samme, for det kommer alltid alt for mange “småunger” (fordi de aldri spør om leg), som ikke tørr å danse, med mindre de har drukket en god del og DJen setter på reggaeton… Da blir det dirty (ekkel) dansing da! Såå, det ble en tidlig kveld.

Håper på norsk pakke i disse dager! Mamsen og papsen har sendt norske ting og tang og gaver, og det gleder jeg meg til! Håper bare den kommer frem i god tilstand (ikke halvspiste sjokolader som søstra mi opplevde med en pakke fra Tyskland), og at den i det hele tatt kommer frem! :s Krysser fingrene for det.

Juleklemmer til ALLE SAMMEN! :D

Jess, Jan Ove (i Kaizers Orchestra), du har så rett. Det er en dårlig mentalitet, men sånn er det visst bare her. Skal være forsiktig med å skjære alle under en kniv og si at alle her har en egoistisk personalitet, men det er faktisk noe som kjennertegner Venezuelaneren. Det er noe som har blitt verre og verre de siste 10 årene skal en tro de som har bodd her lenge. Alle sier at Venezuela var et paradis for 20 år siden, men at det nå er en katastofe som kun går en vei, og det er dessverre ned. Og ja, Chavez er nok en stor årsak til det. Den økonomiske situasjonen her er håpløs, med inflasjonen, og det faktum at det er nesten umulig for folk flest å få tak i dollar, euro eller hva det skulle være av verdifulle myntenheter, i mottsetning til de fleste andre land hvor du går i banken og der har du dollarene dine. Og vil du ut av landet, trenger du selvsagt et pass, og da er det ikke bare å dra ned på politistasjonen, betale 500 kr og der har du det i postkassa 10 dager senere. Nope. Det er en haug med papirarbeid, utallige purringer og hvis du etter mye arbeid er heldig og kommer gjennom, må du betale ca 5000 kr! Så, alle er alltid på tå og passer på det de har. Men det vieker som flere og flere gir opp. Barriosene er store (og jeg vil tro de vokser..), og folk tenker rett og slett at de ikke gidder. Litt som om de har mistet håper og ikke orker, for det funker jo ikke uansett.

Og hvem andre er det som prøver å redde sitt eget skinn, og som forsåvidt har fått det til? Det er det far Pablo det. Jeg blir nok værende på Hermandad Gallega og Colegio Castelao. I denne saken satte faren min inn alle krefter, han hadde bestemt seg, jeg skulle ikke noen andre steder. Jeg vekket selvsagt mistanke når han for første gang ble veeldig interessert i et AFS-møte denne helga. Han dro avgårde, og der erklærte han at hvis jeg byttet skole, måtte jeg jammen se å bytte familie eller dra tilbake til Norge ja! (Dette fortalte selvfølgelig tanta mi Jaki meg). Og det er ikke noe jeg har tenkt å gjøre, hverken bytte familie, og i hvert fall ikke dra tilbake til Norge. Liker alle i familien veldig godt (bortsett fra faren til tider, men jeg tror det finnes verre fedre der ute), og tror jeg er heldig med familien, fordi de er ikke så veldig strenge. Så etter laangt møte med AFS i dag, hvor de selvsagt ikke forteller det Pablo har sagt, men serverer en lang rekke løgner om at det er umulig og skifte skole nå og at elevene alltid vil være like som de på Hermandad Gallega, er det bestemt at jeg må holde meg der. Så, da fikk han reddet sitt eget skinn, ikke nødvendigvis mitt slik som det fremstilles her. At han er helten som fikk meg bort i fra den dopbefengte nye skolen, når han i realiteten var mest ute etter å redde ryktet sitt blant spanjolene på klubben. Blæh.

Må vel bare innse faktumet, og gjøre det beste ute av det. I morgen skal jeg dra med AFS til skolen og snakke med dem. Men jeg gir meg ikke så lett. Skal kreve at jeg får fri fra i hvertfall fysikk og biologi, og at jeg kan gjøre andre ting i disse timene. Som å være hjelpelærer i engelsk for småungene eller studere spansk. I tillegg har jeg klaget på AFS fordi de har vært drit dårlige på å organisere ting med utvekslingselevene. De har virkelig ikke gjort noe. Og siden klassekameratene er småkjipe og barnslige, har jeg avtalt med AFS at de/vi skal finne noe frivillig arbeid så jeg kan møte andre, og evt. en sport/dans. De skal også ta kontakt med Statoil i Venezuela, for det var visstnok derfor jeg havnet i Caracas, fordi det er her de har kontorene sine. Det jeg tidligere har hørt er at jeg havnet her fordi faren min Pablo var av den strenge typen, og siden de norske jentene alltid var så ville og umedgjørlige var det best å plassere meg her. Og senest i dag på møte ble det nevnt, det med ville norske jenter, men heldigvis i motsatt retning, og de var veldig glad fordi jeg var annerledes enn de andre, og oppførte meg veldig bra. Det var da enda noe.

Det som uansett var litt kos, og som ikke gjør det så ille og melde sin ankomst på Hermandad Gallega igjen, var at da moren min var der i dag og fortalte at jeg skulle komme tilbake igjen, ble alle i klassen kjempe glad og jublet.. Aww:)

Det har vel egentlig ikke skjedd sa mye nytt og spennende verdrørende skolesituasjoenen, bortsett fra at jeg nok  har hatt min siste skoledag paa La Hermandad Gallega. Og det uvitende forrige onsdag. I morgen åpner skolen igjen, men jeg skal kun dit for å forklare meg (ja, det blir nok litt politiavhøraktig). For i dag ringte tanta mi (det er hun som hjelper meg i denne saken, fordi foreldrene mine ikke akkurat er så alt for store fans av skolebyttet, og i tillegg jobber veldig mye og derfor ikke har tid..) til skolen og fortalte at jeg skulle slutte, og ville ha en evaluering pa hvordan jeg har oppført meg osv, for a gi til den andre skolen. Planen, som vi gjennomførte, var å si at årsaken til skolebyttet er at det er vanskelig a komme seg dit fordi jeg må ta to busser, og fordi det er usikkert. Men, sladrekjerringer som de er spanjolene, spredde det seg fort, og de ringte straks til faren min og moren min. Og de var ikke orientert om at vi hadde ringt, og hvilken unskyldning vi hadde gitt. Så moren min ga de sannheten, at jeg ikke liker skolen og lærerne. Så i morgen må jeg dit for å jeg forklare meg. Gleder meg ikke så veldig.

Så, da moren min kom hjem ble hun sint på meg fordi vi hadde ringt. Og faren min enda sintere, eller mer korrekt, han er sur. Han satte seg ned ved middagsbordet og ga meg hele regla. Hvor mye han har ofret og jobbet for å få tak i skoleplassen (sant nok det, at det har vart mye jobbing, bortsett fra at det var moren min som i hovedsak gjorde arbeidet og ikke han..), at han følte seg veldig dårlig pa grunn av dette (ikke for min skyld altså) og var skuffet. Så gikk han. Da vi spiste middagen, sa han to ganger, på en snurt mate, “Hmf, nei, jeg vil ikke dra pa Cluben i dag” (han drar alltid dit for å spille domino med kameratene sine), selvfølgelig pa grunn av meg. Heldigvis sa ingen noe, alle med blikket ned i maten. Så nå har hans norske Barbie skuffet ham med at hun ikke er kristen, og at hun ikke liker hans andre hjem, La Hermandad Gallega.

Det har ikke skjedd så mye nytt i forhold til skolen, bortsett fra at jeg var på to skoler nærheten i går, men likte egentlig ingen av dem så veldig godt. Det var to enda mindre skoler, i hus. Elevene satt som sild i tønne, men de virket i det minste litt mer crazy, og så litt eldre ut. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men satser på at vi kan dra å se på noen flere de neste to dagene. Har fått kjøpt meg litt tid etter som skolen ble stengt i dag, fram til onsdag (Jipiii! Fri:D) på grunn av svineinfluensa.

For her er de veldig redde for svineinfluensaen. Har ikke fortalt noen at jeg har tamiflu liggende på rommet i påkommende tilfeller, og tror jeg skal la være å fortelle det også. Vet jo aldri hvor desperate folk kan bli, hehe. Neida, tror ikke det det er så vanskelig å få tak i her heller, men mye papirarbeid, og det er jo litt kjipt hvis det er urgent. Og de har sikkert ikke så store lager som i Norge, hvor det er nok til at alle kan få det to ganger. Hm. Det som også gjoer at folk er veldig redde for å bli smittet, og holder pusten med en gang noen på bussen hoster eller nyser, er at det koster mye å dra på sykehuset, så det vil de jo helst unngå. Derfor ble de enige på foreldremøtet i dag, om å stenge skolen. Vet ikke hvor mye det vil hjelpe å stenge skolen i fire dager, men sier jo ikke nei takk til fri heller da.

Så da har jeg fri fra skolen pga. svineinfluensaen, så får jeg bare håpe at jeg forblir fri fra selve influensaen også. Men som mamma sa, så har jeg jo alltids tamiflu:-)

I ettermiddag/kveld feiret vi, her hjemme i huset, at søstra mi Catalina er ferdig utdannet lege. Etter fire sermonier (jeg deltok på kun en, heldigvis), hver på ca. 3 timer (!), var det endelig tid for fest, selv om jeg ikke er så veeldig stor fan av slike familiefester. Den begynte sånn i tretida, på gjestelista sto noen halvtørre, men greie venner fra universitetet, den rike og perverse onkelen med kone og to barn, kjedelige gamlinger, artige tanter, en sprø venn av Pablo ++. Vi spiste tapas, lasagne og salat, is, gele og sjokoladekake – barnebursdag ftw! – hvis en ser bort i fra de tre flaskene Whiskey som ble konsumert. Dog ikke en dråpe av meg.  Æsj. Sjokoladekaka mi ble elsket av alle, så nå har jeg lovet meg bort til alle slags bursdager og fester for å lage kake. Hm. Ellers lekte vi leker (barnebursdagen fortsetter:D..), konverserte (blæh, begynner å bli lei av å fortelle alle hvorfor jeg er her, hvorfor i huleste jeg valgte Venezuela og hva jeg skal bli når jeg blir stor). Kvleden ble avsluttet i 8-tida. Skulle egentlig dra ut på disko med medisinstudentene, men de var som vanlig alt for trøtt, og ville bare hjem og sove.

Når det gjelder “farvel Hermandad Gallega”, så er det fordi jeg tror, eller, er vel ganske sikker nå, at jeg skal skifte skole. Jeg har bare gått helt lei av hele opplegget. Skolen er liten, kjedelig, tørr, full av spanjoler og kjiiipe lærere. Det skjer ingen ting og timene er virkelig kjedelige! Orker nesten ikke tanken på å måtte dra dit igjen på mandag. Klassekameratene er jo greie nok. Saken er bare den at de fleste er ett år yngre (+at de generelt er mindre selvsendige). Har også noen som er 15 år. De er veldig opptatt av lekser, og i den grad de drar ut, er det i helgene, men det er sjelden. Enten så liker de det ikke eller så får de ikke lov. Det er som å gå 9. klasse om igjen, og jeg var ikke særlig stor fan av 9. klasse. “ÅÅ, skal vi dra på badet!?” For å fiske håret altså, ikke for gå på do. . Hermandad Gallega, cluben, er dessuten et innestengt sted hvor alle får høre om alt. Sladder! sier jeg bare. Vet ikke, men jeg skulle likt å gå på en liitt mer crazy skole. En plass hvor de ikke friker helt ut når de får høre at jeg har vært ut i helga og drukket noen drinker. For så å fortelle det til lærerne.. Gad. Så til uka begynner vel jakten på en ny skole. Det blir spennede å se hvordan Hermandad Gallega reagerer, om de tar fra meg inngangskortet (gjør ikke såå mye om det skjer..), OG hvordan klassekameratene reagerer. Gleder meg ikke så mye til å si det til dem, må finne en god forklaring, som ikke inkludere at jeg synes de er kjedelige. Blir vel noe sånt som at jeg synes det er vanskelig å henge med (bortsett fra at jeg ikke gjør noe som helst, så det spiller jo ingen rolle), og heller vil ta andre fag, ikke realfag. Noe som i og for seg er sant…

Updates kommer til uka;D